Meningen med livet, universet og allting :)

Our Lady of Fátima


The Catholic Church often refer to Virgin Mary as Our Lady of Fátima or Our Beloved Mother of Fátima. She is also called the Lady of Rosary and many other names/titles.

Fátima is a city in Portugal where three children had a couple of visits by angels and Virgin Mary in 1916-1918. They angels taught them prayers and to make to make sacrifices. Virign Mary told them to say the Holy Rosary daily to obtain peace and stop the Great War. She also told them many secrets and revelations. These apparitions caught the churchs and medias attention. And soon the city became a city of pilgrimage.

In Catholic church Mary is the greatest among the saints. She is not officially been canonized by the church. And according to Catholic teaching she is not considered divine and prayers to her is not answered by her, but by God through her intercession.

What place do Virgin Mary have in the Catholic Church. I would say number one. She is the center of their devotion, prayers and worship. Mary is the star (the Lady more brilliant than the Sun). They have more festivals, prayers, devotional and venerative practices than any other churches.

In the Bible Mary is seldom mentioned. There is only two conversations between Jesus and his mother Mary in the Bible. That was in the «wedding in Cana». Then he reffered to his Mother as Woman and told her basically to shut up and don’t meddle with him. But as a loving mother and the knowledge of Jesus true nature she didn’t stop nagging him and Jesus began with his first miracle. Making wine out of water. And the other time Jesus hang on the cross and his mother stood by the cross with two other Marys and the disciple whom Jesus loved (maybe John?). And Jesus told his Mother: «Woman, behold thy son!» – He was reffering to the disciple (maybe John).

Mary was not virgin all her life. After she gave birth to Jesus she had intercourse with Joseph and she had a couple of more children:  Now Jesus’ mother and brothers came to see him, but they were not able to get near him because of the crowd. Someone told him, “Your mother and brothers are standing outside, wanting to see you.” He replied, “My mother and brothers are those who hear God’s word and put it into practice.” Luke 8.19-21

So we cannot find anything in the Bible that support the teaching of Mary being a superior Saint that has a signifitant place in the Upper Seat in Heaven. She was one of many disciples that had one goal – show the world the love of Jesus and tell the world that Jesus had died on the cross to pay for our debts and sins. And that Jesus was the way to God. That we don’t need no priest, no saints, no pope to get us closer to God. We have direct connection to God by the Holy Spirit and because when Jesus died on the cross the veil in the temple tored apart to give us free access 24/7.

No need for us to pray to Mary for support. She cannot answer our prayers. She cannot intervene and go to God on your behalf. You have direct connection to God yourself. You can come as you are. Nothing you do will make God love you more. And nothing you do will make God love you less. No need to wear mask when you come to God just to be in His presence or to pray to Him.



The tradition of the church

In our time, the divide between Jesus’ message (the gospel) and the message of the church is very big. Jesus message was easy. You shall love your God and you will love your neighbor as yourselves.

In Jesus’ time and earlier, communication with God was only available once a year. Then the high priest went through the veil into the holiest place. He had to bring blood to cover our sins. When Jesus was hanging on the cross, he said, «It is accomplished.» When he died the veil cracked in the temple. Jesus himself entered the holy place with his own blood to cover our sins. Once and for all. This need not be repeated. When the veil was cracking, the road was opened to the most holy. And we are welcome to be in the presence of God. We need no high priests, no saints, no priests, no popes. We only need Jesus. He is the way, the truth and the life. Nor do we need to fake our beauty to God. He knows our hearts. We do not need to be perfect.

What is the message of the church? Well, what can we learn from church history. The first disciples carried a lot of fruit and the churches flourished. Many of these were killed for their faith. But the churches still flourished fully. But then the tragedy began when the church became an institution when Emperor Constantine found out that the cross could be used as a symbol of war and power. Contrary to Jesus’ message that we should love our enemies and be each other’s servants. During the Roman Empire, the church became a state power. The church lost its spark and its life-giving message. Instead, they began to invent many rituals (liturgies) as a substitute for a living community of fellowship. These liturgies was supposed to be a means and a way for us to reach God (satisfy God). A new curtain was made in the temple and the road to God was closed again.

They also learn that we must pray to Fatima (Mary), St. Paul and other smaller saints. Many of these saints are specialists. For example, we have Saint Januarius which is the saint for blood banks and Naples. Roman mythology had gods for sea, agriculture, fertility, etc. These are only replaced with saints. But the same practice. We pray to these as if they are Gods who can answer us and help us.

And what about church practice with weddings and funeral. Jesus never instructed the Church to vigil and burial people. And how important it is that ecclesiastical tasks are carried out by a ordained priest. This person is ordained by a bishop or another with a high degree of work. And to have a long education. This contradicts the gospel saying that all believers are royal priests. Even if you’ve only been Christians for 5 minutes, you’re a royal priest. You can bring the gospel on to others (mission commands.)


Why do we marry in the church? Is it to satisfy God? In that case, it is strange that Jesus and the disciples did not have this focus at all. Or is it to satisfy the expectations of other people and the church’s «demands». Why should we listen more to a priest ordained by a bishop than a person who is just a believer? Do we really believe to that priests, cardinals, popes, bishops are holy people? They are no more holy than sinful, little me. We are not saved by something we do or will do. We do not become holy by anything we do or will do. We are only saved and holy through what Jesus already has done.

We can not do anything to make God love us more and we can not do anything to make God love us less. His love and mercy are absolute. So do not worry what other people and the church are thinking. Jesus has made you free. And the 10 comandements are also nothing to focus on. It is after all the law of death according to Saint Paul.
And Paul also said this about himself and Peter and everyone else: «I agree with Paul,» others: «I to Apollos,» «I to Cephas,» and «I to Christ.» 13 Has Christ been divided? Was it perhaps Paul who was crucified for you? Or were you baptized to the name of Paul?

Then again do not look up to other people as if they are holy and flawless. Do not look at the church as sacred. God said that we are all temple of God. We can not build a fancy church and call it God’s house. Just know that the door to God is open, you are welcome in – as you are.



Kirkelige tradisjoner

I vår tid så er skillet mellom Jesu budskap (Evangeliet) og kirkens budskap veldig stort. Jesus budskap var enkelt. Du skal elske din Gud og du skal elske din neste som deg selv.

På Jesu sin tid og tidligere så var det slik at kommunikasjon med Gud kun var tilgjengelig en gang i året. Da gikk ypperstepresten gjennom forhenget inn i det aller helligste. Han måtte ha med seg blod for å dekke over våre synder. Da Jesus hang på korset så sa han: «Det er fullbrakt». Da han døde revnet forhenget i templet. Jesus gikk selv inn i det aller helligste med sitt eget blod for å dekke over våre synder. En gang for alle. Dette behøves ikke å gjentas. Da forhenget revnet var veien inn til det aller helligste åpnet. Og vi er velkommen inn for å være i Guds nærvær. Vi trenger ingen yppersteprester, ingen helgener, ingen prester, ingen paver. Vi trenger bare Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Vi trenger heller ikke å gjøre oss til for Gud. Han kjenner våre hjerter. Vi trenger ikke å være fullkommen.

Hva er så kirkens budskap. Vel hva kan vi lære av kirkehistorien. De første disiplene bærte mye frukt og menighetene blomstret opp. Mange av disse ble drept for sin tro. Men menighetene blomstret likevel for fullt. Men så begynte tragedien ved at kirken ble en institusjon da Keiser Konstantin fant ut at man kunne bruke korset som en symbol på krig og makt. I motsetning til Jesu budskap om at vi skulle elske våre fiender og være hverandres tjenere. Under Romerriket ble kirken en statsmakt. Kirken mistet sin gnist og sitt livgivende budskap. De begynte istedet å finne opp mange ritualer (liturgier) som erstatning for et levende menighetsfelleskap. Disse liturgiene skulle være et virkemiddel og en vei for oss å nå til Gud (tilfredstille Gud). Man laget et nytt forheng i tempelet og veien til Gud ble igjen stengt.

De kommer også med lære om at vi må be til Fatima (Maria), St. Paul og andre mindre helgener. Mange av disse helgenene er spesialister. Feks så har vi Saint Januarius som er helgen for blodbanker og Naples. Romersk mytologi hadde guder for hav, jordbruk, fruktbarhet osv. Disse er bare erstattet med helgener. Men samme praksis. Man ber til disse som om de er Guder som kan svare oss og hjelpe oss.

Og hva med Kirkelig praksis med bryllup og gravferd. Jesus gav aldri Kirken i oppgave å vigsle og gravlegge personer. Og hva med at det er viktig at kirkelige oppgaver utføres av en person med presteembete. Denne personen skal være ordinert av en biskop eller en annen med høyt embete. Og skal ha lang utdanning. Dette strider imot evangeliet som sier at alle troende er kongelige prester. Selv om du kun har vært kristen i 5 minutter så er du en kongelig prest. Du kan bringe evangeliet videre til andre (misjonsbefalingen.)


Hvorfor gifter vi oss i kirken? Er det for å tilfredstille Gud? I så tilfelle er det rart at Jesus og disiplene overhodet ikke hadde dette fokuset. Eller er det for å tilfredstille andre menneskers forventning og kirkens «krav». Hvorfor skal vi lytte mer til en prest som er ordinert av en biskop enn en person som bare er en troende? Tror dere virkelig at prester, kardinaler, paver, biskoper er hellige personer? De er ikke mer hellig en syndige meg. Vi blir ikke frelst ved noe vi selv gjør eller kommer til å gjøre. Vi blir ikke hellig ved noe vi selv gjør eller kommer til å gjøre. Vi blir kun frelst og hellig gjennom hva Jesus allerede har gjort.

Vi kan ikke gjøre noe for å få Gud til å elske oss mer, og vi kan ikke gjøre noe for å få Gud til å elske oss mindre. Hans kjærliget og nåde er absolutt. Så ikke bry deg om hva andre personer og kirken tenker. Jesus har gjort deg fri. Og de 10 bud er heller ikke noe å ha fokus på. Det er tross alt dødens lov ifølge Helgenen Paulus. Og Paulus sa også dette om seg selv og Peter og alle andre: «Jeg holder meg til Paulus», andre: «jeg til Apollos», «jeg til Kefas» og «jeg til Kristus».13 Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?

Så igjen ikke se opp til andre personer som om de er hellige og feilfrie. Ikke se på kirken som hellig. Gud sa at vi alle er Guds tempel. Vi kan ikke bygge en fancy kirke og kalle det Guds hus. Bare vit at døren inn til Gud er åpen, du er velkommen inn – som du er.


Jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som i stor grad misliker høytider – deriblant julen. Det er naturlig nok maaaange grunner til det. Det mest nærliggende som mange er enige i er kjøpepresset og en stadig økende grad av dyre gaver til utakknemlige barn. Det er riktignok ikke det som irriterer meg mest. Mitt hovedproblem med julen er at maaange i vårt opplyste samfunn virkelig tror at Jesus fra Nasareth ble født i Bethlehem på 24. eller 25. desember. Det er selvsagt bare tull! Julen var opprinnelig hedensk og den var lagt til 12. januar, det er mange teorier på hvorfor de feiret jul i gamle dager så det skal jeg ikke gå inn på.

Vi mennesker er primitive og lett å forlede. Vi er vant til å følge en «leder» uten å stille spørsmål. Vi liker ikke å tenke for mye, vi tar med glede imot ferdigformulerte tankesett og adopterer det til vårt eget (i den grad vi gidder å formulere et tankesett). Derfor er mennesket så glad i tradisjoner. Det er veldig få som faktisk stopper opp og spør seg selv hvorfor vi skal adoptere tradisjonen.

Nå vet vi at Jesus ikke ble født på juleaften eller 1. juledag og heller ikke gjorde noe ekstraordinært på disse dagene som vi vet om. Ifølge Bibelen så gjorde han mye ekstra ordinært de tre årene han hadde sitt «overnaturlige» virke, men altså ingenting som kan knyttes opp mot «julen». Da mener jeg at vi bør fjerne Jesus fra julen. Jeg tror ikke han hadde noe imot det. Jeg er selv troende og har lest Bibelen flere ganger. Jesus talte om at vi skulle minnes hans offer ifm brødsbrytelse og nattverd. Og mye annet sa han også, men han sa aldri at vi måtte minnes fødselen og hive frem juledekorasjoner, juletre, presanger, julenisser, engler og springe i kirken denne ene dagen. Dette er en tradisjon som kirken og handelsstanden står bak. Så det er altså ikke Jesus selv som sier at vi skal feire jul! Og selv om jeg er personlig troende så lar jeg ikke «kirken» diktere hvilke dager jeg skal gjøre hvilke tradisjoner. Jeg vil heller ikke la handelsstanden bestemme hvilke dager jeg skal tømme lommeboken min. Generøs bør vi være (med måtehold) hver dag i året.

Og hva med julenissen? Ja han ble heller ikke fødd på juleaften. 🙂 Nikolas var en Biskop i Myr på 300 tallet som var generøs mot de fattige og ble siden «opphøyd» til helgen av den Katolske kirke. Og deretter ble han kidnappet av handelsstanden og gjort om til en slags Robin Hood som eneste mål var å tømme lommebøkene til oss alle, mens han beholdt «Helgenstatus».

Jeg skjønner selvsagt at julen og Kristusmessen (christmass) er her neste år også. Det jeg ønsker er at vi alle tenker oss om mange ganger før vi følger strømmen og tradisjonen. Vi må ikke nødvendigvis erstatte gjeldende tradisjon med en ny tradisjon. Problemet er ikke nåtidens tradisjoner, men selve «Tradisjonen». Vi må bli mer individualistiske. Hvis vi skal ha Jesus som forbilde så brøt han omtrent alt som var av «menneskelige» tradisjoner og vi bør gjøre likeså. 🙂


Katolisme under lupen, del 1: Paven



Jeg vil i en serie blogginnlegg sette fokus på enkelte sider ved Katolismen som jeg synes er urovekkende og i konflikt med Bibelens lære og evangelium.

Det som er viktig når det skrives om tro er at man holder seg til sak og ikke person. Noen reagerer sikkert på hvorfor jeg angriper Jesus troende mennesker når jeg selv er Jesus troende. Dette er ikke et blogginnlegg som er Protestantisme vs Katolisme. Dette er skrevet i kjærlighet.

Anbefaler alle å lese dette blogginnlegget i forkant: Religiøst krenket

Dette første innlegget skal handle om Paven og Pavens historie. Ifølge katolsk lære endte apostelen Peter opp i Roma i år 42 og var biskop/pave der i 25 år inntil han led martyrdøden i år 67. Peter fikk sitt embete av Jesus da Jesus sa følgende til Peter:  «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Her kommer en del innvendinger på tanken om at Peter eller hans venner så på Peter som en pave. For de som ikke allerede vet det så er betydningen av ordet pave det samme som far.


Historisk sett så er det lite som underbygger at Peter i det hele tatt var i Roma. I år 49 e. Kr deltok han på et kirkemøte i Jerusalem. (Apg. 15)

År 52 e.Kr er han i Antiotika hvor han krangler med Paulus. Paulus kaller Peter en hykler. Og Paulus har rett. 🙂 (Gal. 2)

År 58 skrev Paulus sitt brev til romerne. I kapitell 16 så sender han hilsener til alle kjente i Roma ved navn. Peters navn dukker ikke opp i det hele tatt i romerbrevet.

Det er ingenting i Paulus, Jakobs, Judas og Peters brev som indikerer at de så på Peter som spesielt utvalgt. Selv Peter skriver følgende: Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus. Igjen peker han på Jesus som den levende klippen og at vi alle er stener i byggverket. Han peker ikke på seg selv som hjørnestein eller klippen. Han sier videre at alle troende er et kongelig presteskap. Vi trenger ingen mellommenn, ingen «fedre/paver» som skal rettlede oss.                   

På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.

Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
men nå har dere vendt om til ham
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.

Med Peters egne ord sier han at vår Hyrde og Tilsynsmann er Jesus Kristus himself.  1. Pet. 2

Læren om at Peter var den første pave kom først 445 år etter hans liv og leven. Pave Leo var den første som nevnte at Peter var den første paven. Først i Keiser Konstantins tid ble idèen om Romerkirken en virkelighet. Det var først etter at Sylvester døpte Konstatin at vi ser begynnelsen på en organisert romersk kirke. Etterfølgerne» til den første pave er veldig diffuse de første 300 år. Den katolske kirke innrømmer at paverekkefølgen i begynnelsen ikke kan bevises.

Paven ble ikke «hellig» før i 1870 – da ble paven ufeilbarlig da han uttalte seg om trosspørsmål. Pius IX var da den første hellige paven. 🙂 Roma hadde heller ingen hellig by status før det 15 århundre og tidlig det 17 århundre. Da byen ble bygget opp igjen.

Troen på at Paven er vår talsmann når det gjelder lære er også fremmed i Bibelen. Da Jesus døde på korset, revnet forhenget i templet. Dette betyr at veien til Gud ble åpen. Vi trenger ikke lenger noen mellommenn mellom oss og Gud. Jesus sa at det var det beste at han dro fra oss slik at vi kunne få den Hellige Ånd. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 

Vi trenger ikke å be til helgenener eller Maria (Fatima) for å få oppmerksomheten til Gud. Men mer om det i en annen tråd.




Jesus vs kristendom


Hvem var egentlig Jesus? Var han en stor profet, en god lærer, en snill og gavmild mann? Eller var han et kynisk maktmenneske som fordømte syndere i øst og vest? Folks oppfatning av Jesus blir ofte farget av kristne, kirker, media og skole.

Kirken blir ofte assosiert med et bygg der kristne samles. Og et sted også øvrigheten samles ved dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Men kirken er rett og slett hver enkelt kristen uavhengig om de er med i en forsamling eller ikke. Og det er kirken (den kristnes) ansvar å formidle hvem Jesus er.

Dersom man spør 5 på gaten om hva man forbinder med kristne så vil sannsynligvis majoriteten si: mot abort, mot homofili, for Israel, mot alkohol, griske tv predikanter eller pedofile prester. Dette har blitt bildet som har erstattet Jesus og hans budskap til oss.

Jeg tror ikke Jesus hadde trivdes spesielt i noen «kirkebygg» rundt omkring. Kirkene har blitt for opptatt med politikk, fokus på alle slags synder, penger til drift og profitt. Dette gjelder både karismatiske kirker såvel som lutherske og katolske kirker.

Jesus var ingen grisk predikant som solgte velsignelser og helbredelse. Han og disiplene gikk rundt og forkynte at riket er kommet (Jesus var kommet) – og at Guds vilje ble synlig for mennesket. Han forkynte tilgivelse for synder, helbredet syke, vekket opp døde. Men budskapet var at for intet var kraften tilgjengelig og for intet skulle den viderebringes. Alt var av nåde.

Jesus fjernet forhenget som skilte mennesket fra Gud. Veien til Gud var åpen slik at den enkelte selv kunne snakke med Gud selv. Tiden for at vi måtte ha mellommenn som yppersteprester var forbi. Kirken har dessverre erstattet dette med nye mellommenn som prester, biskoper, paver, predikanter, pastorere og evangelister. I karismatiske sammenhenger så er persondyrkelsen sterk, noen profilerte predikanter og evangelister samler store folkemengder som tror at disse er spesielt salvet til å utføre store ting. Istedet for å gå til selve opphavet til den store Kraften.  Og katolske kirker er det viktigere å fokusere på alle helgenene og Maria som nye mellommenn. Jesus har bare fått en liten plass og bare en i mengden man kan be til.

Jesus hadde nok rasert en del basarer i bedehusene og rasert mange bokhandler i karismatiske kirker og helt sikkert rasert mange fine gullstatuer og bilder i katolske kirker. Vi kan ikke sette opp gullkalver uansett om de skal forestille Jesus eller ikke. På samme måte som kobberslangen engang helbredet jødene, så var ikke selve kobberslangen noe Gud ville at vi skulle tilbe i ettertid. På samme måte skal vi ikke tilbe statuer eller bilder av Jesus.

Kristendommen har laget mye regler og fokuset er flyttet langt vekk fra Jesus. Jesus kom ikke for å lage en ny religion – han kom for å fullføre og oppfylle jødenes (og verdens) løfter. På korset var budskapet hans: Det er fullført!

Vi kan ikke tilføre noe som gjør at Gud elsker oss mer. Og vi kan ikke gjøre noe som gjør at Han elsker oss mindre.

«Ikke rør ved Herrens salvede»


«Rør ikke dem som jeg har salvet,
gjør ikke ondt mot mine profeter!» Salmene 105.5

Dette skriftstedet er et av de aller mest brukte fra kristenledere som mener at de står over all kritikk. De mener at de er «Herrens salvede» med et spesielt kall. Noe som gjør at all kritikk som kommer i deres vei er et angrep fra Satan. Og alle kritikere er i Satans tjeneste enten de vet om det eller ikke.

Jan Hanvold er i søkelyset etter at han i årevis har samlet inn penger på TV kanalen sin Visjon Norge. Han samler ca inn 100 millioner årlig. Han har vært lenge i gamet. På 80 tallet endte mange av prosjektene hans i konkurs og han fikk endog fengselsstraff.

Flere har etterlyst dokumentasjon på hva de innsamlede midler går til. Han har ikke dokumentert at de i stor grad går til nødhjelp eller alle de prosjektene som kringkastes.


Hanvold må dokumentere mer

Det går ikke klart frem at det er ulovlig praksis han bedriver, men det er uten tvil etiske problemer med praksisen. Han er både eier og utleier, arbeidsgiver og arbeidstaker. Han signerer kontrakter med seg selv. Han har endog mangedoblet husleien etter at han kjøpte lokalene de drifter fra.

Det var en varsler fra hans eget imperium som satte søkelyset på de uetiske og problematiske sidene ved driften. Dette reagerte Hanvold kraftig på. Han skrev følgende i en e-post:

«Dette er jo dumt, men bare for å minne om at Judas gikk bort og hengte seg selv, vil også den eller de som har gjort dette, få sin fortjente lønn ifra Herren, for sitt svik imot Visjon Norge»

Her sammenligner han varsleren med Judas og seg selv med Jesus. Det å kritisere Visjon Norge/Jan Hanvold er det samme som å forråde Jesus. Her er det lett å tolke mailen slik at Hanvold oppfordrer varsleren til å begå selvmord eller så vil Herrens vrede komme over varsleren.

Tilbake til skriftstedet om å røre ved Herrens salvede. Dette ble skrevet av David som på den tiden var i konflikt med kong Saul. Det snakkes om fysiske konfrontasjoner (krig/død). Saul var Herrens salvede, men han gjorde mye urett og onde gjerninger. David ble da utvalgt av Gud, men Saul ville ikke godta dette og det førte til en tid med konflikter og krig. Skriftstedet handlet om at David ikke fysisk skulle skade eller drepe Saul. Dette har ingenting med at «kristenledere» er salvet og av den grunn ikke kan settes spørsmålstegn med. David hadde masse disputter med Saul privat og offentlig. Det kan man også lese andre steder som feks Paulus som hadde krangler med Peter. Når man ser at noen trår feil så er det ikke feil å ta opp dette privat eller offentlig (dersom det er av offentlig interesse).

Jesus fjernet forhenget som «skilte mennesket fra Gud» da han døde på korset. Slik at det er fritt frem å snakke til Gud. Man trenger ikke salvede predikanter, paver, helgener eller andre relikvier som mellommenn mellom oss og Gud. Alle troende er kongelige prester, vi er alle salvet, men vi må alle se på fruktene våre og ta imot kritikk med åpent sinn og åpent hjerte.

Krybben er tom

Jeg føler på nytt et kall til å forkynne at Jesus ikke har noen plass i julen. Dette er ikke en høytid for å feire hans fødsel. Dette er ikke bursdagen til Jesus!

La oss for moro skyld tenke oss at det var bursdagen hans. Eller bursdagen din. Ville du at vennene dine skulle fortelle historien om hvordan du kom til verden på sykestuen og mimre om de første dagene du lå trygt i mammas armer. Eller føler du at det er mer naturlig at de feirer deg for den du er i dag.

For de som ikke har fått det med seg. Krybben er tom, og den har vært tom i flere tusen år. Det lille barnet vokste opp. Han ble en opprører, som hang mest med de utstøtte i samfunnet. Han bannet og steiket over selvrettferdige «kristne». Han gikk berserk over basarer på bedehuset. Han gikk ikke rundt med glorie over hodet.

Han gikk også rundt og sa helt hinsides ting som at han (Jesus) var til før Abraham (enda Abraham levde lenge før han). Jesus sa at han var det levende vann og brød og ingen ville måtte tørste eller være sulten etter å ha smakt han. Han tilga personer som han nettopp hadde møtt. Han sa mye som burde ha plassert han på Sandviken Sykehus eller lignende installasjoner. Men han gikk også rundt og helbredet folk (uten å ta en eneste krone for det), og han mettet mange sultne på overnaturlig vis. Folket elsket han, men «kirken» hatet han. Folket ville ha han til å bli konge, men det var ikke hans kall.

Hvor annerledes er det ikke i dag. I dag har kirken gjort Jesus til det lille barnet som ikke gjør en flue eller kirke fortred. Kirken har for lengst glemt å forkynne evangeliet. De er mer opptatt av politisk ståsted.  De snakker veldig lite om Jesus og hans budskap, men er mest opptatt og snakke med samme tunge som staten og følge de korrekte politiske strømningene.

Hvem var eller er Jesus? Det finnes uttalige kariktaturer av han som en mild og vakker mann. Vestlig utseende. Det er trolig langt fra sannheten. Det viktigste er uansett hvorfor han kom hit til oss. Hvorfor han valgte å bli født i en skitten stall, med masse sauedritt og eseldritt rundt krybben. Her kan vi skrive mange bøker. Og det er det allerede gjort og det kommer mange flere. Kort fortalt så kom Jesus til jorden for å ta på seg straffen som jeg og du skulle hatt. Han viste oss også at Gud ser på hjertet vårt og ikke på fancy kirkebygg og fancy fasade i livene våre. Det viktigste er at vi ikke trenger å gjøre oss til – gjøre oss bedre enn vi er. «I’m no angel, but God loves me».

Krybben er tom og det er graven også! Ha en fredelig høytid, med eller uten Jesus. Jeg fokuserer på pinnekjøttet. Så får dere andre fokusere på pinnekjøtt, ribbe, gaver, nisser og krybber.


I tenkeboksen


Tanker er noe som ikke bare opptar oss i hverdagen, men tankene er det som virkelig former oss som mennesker. Men det de færreste tenker over er selve tankene våre. Hvor kommer de fra? Hvordan former de oss? Kan vi ha innvirkning på tankene eller skal vi bare la de styre oss som et skip uten ror?

Vi tenker ca 70 000 tanker hver dag. Av disse er 95% vanetanker. Tanker som vi tenker hver dag. Dette er den ubevisste delen av hjernen vår. Og det er spesielt disse tankene som former oss og som har formet oss. Det er ikke forskjell på utadvente og introverte når det gjelder kommunikasjon. Den personen vi alle prater mest til i løpet av en dag er nemlig oss selv, og det er som regel gjennom tankene, eller verbalt når man blir eldre eller er schizofren. 

Det er vanetankene våre som er vår styrke og svakhet. Disse former oss både positivt og negativt. Det som er veldig viktig er å analysere hva en vanetanke er for noe. For det første så er ikke en tanke noe som alltid kommer fra kjernen (deg selv), ofte kommer tanker til oss utenfra, fra omgivelser og personer. Og da går det ofte på personer som vi  enten har et godt forhold til som gir oss gode vibber og positive tanker, men like ofte er det slik at vi møter på personer vi ikke omgås like godt med og det skaper negative vibber og genererer negative tanker. Det skaper uvilje mot personer vi ikke liker. Men mange tror at denne uviljen bare er rettet utover og bare går ut over den andre personen. Det er ikke sant, det er ikke engang sikkert at den andre personen vet om din uvilje mot vedkommende dersom du er som de fleste en falsk person som viser en glad maske overfor verden også de som du misliker. Det er ikke så mange som ser forbi slike masker. Og mens hele verden tror at du er en positiv person, så sitter du hjemme og forbanner Ola og Conny. Og de negative vibbene og tankene er det du som sitter igjen med. 

Nå er ikke de fleste tankene rettet utover mot andre. De aller fleste tankene går på oss selv og vårt selvbilde. Og som alle tanker så har DU en innvirkning. DU trenger ikke å godta alle tankene du tenker eller som kommer til deg fra omgivelser eller personer. DU kan distansere deg fra tankene og vurdere hver enkelt tanke. Dersom tanken er negativ og bare til for å bryte deg ned, så må du forkaste den. Du fortjener ikke at tanken tar deg til fange og plasserer deg i en skitten fengselcelle. 

Det er mange som ikke vil like dette siste avsnittet da det har «gnostiske elementer», men jeg må skrive det som ligger meg på hjertet. Jeg personlig tror på følgende statement: «Mennekset er en ånd, har en sjel og bor i en kropp» Kenneth Hagin. Det innebærer at DU er ånd. Du bor i en kropp. Det vil si at kroppen er ditt hus eller bobil om du vil. Ånden er din virkelige identitet. Der sitter du på tronen og tar avgjørelser. Sjelen er verktøy du har som feks tanker og følelser. Verktøy som kan brukes til å enten bygge opp selvbildet eller bryte det ned. Dette innebærer igjen at DU har kontroll over dine tanker og følelser og at disse er verktøy du kan bruke. Så ikke la tankene og følelsene dine styre deg. Ta over roret på skipet og styr det mot sikkert farvann. 


Blogg på WordPress.com.

opp ↑